krigen og menneskene

Det er så jævelig det som skjer i Middelhavet. Det er helt ufattelig. Det er som om jeg ikke klarer å vri de små hjernecellene mine rundt katastrofen.

Mennesker som kommer over havet i små og farlige båter. Mennesker som lider og dør.

 

Jeg klarer ikke å fatte hva det er som skjer. Noen grupper går til angrep og skaper så mye kaos. Land som ligger bak og styrer. Jeg skal ikke nevne hvilke land, bare at dette er storpolitikk. En krig inne i krigen. Store stater som støtter små opprørere.

 

Ledere fra tidligere regimer som føler seg støtt ut og som skaper terror av verste sort. Terror og lammelse og vondskap, og mennesker som flykter. Mennesker som må ha hjelp, og vi som bor langt oppe i nord, vi sender penger og en båt. Vi gjør ve ikke akkurat nok for å hjelpe til vi heller. Jeg selv burde også gjøre noe, men jeg er rett og slett lammet av det som skjer.

 

Vi burde alle gjøre noe. Vi burde alle forsøke å bidra, men hva skal jeg gjøre? Hva skal man henvende seg til. Hvordan skal man ta inn over seg det som skjer?

 

Så jeg blir sittende å se på med store tårevåte øyne. Hva er det som gjør at mennesker driver så mange mennesker på flukt. Det handler vel om makt og politikk og vår gruppe mennesker er bedre enn dere. Ikke vet jeg. Uansett så er jeg lammet, skjebnen til 50 millioner mennesker klarer jeg ikke å ta inn over meg. 

 

Hva kan jeg som enkelt menneske gjøre?

 

 

D

 

#bokoharam #IS #saudiarabia #iran #middelhavet #flykninger

En liten munnfull!

I dag har jeg bare surret rundt i livet og kost meg. Hjulpet en venninne å bake til fest.

Vannbakels

Sitronkake

Kjempe godt og syndig.

D

Svindel fy f**n

I dag fikk jeg en e-post. En e-post som virkelig er laget for å svindle. De har brukt ?ekte? logo og riktig navn. Det er utrolig lett å gå på en slik jævel. De sier jeg har fått igjen på skatten. De sier at jeg kan få pengene raskt. De sier at det bare er å fylle ut en skjema, så vil de refundere meg mine skattepenger. De har riktig logo og skriver skatteetaten med to ee, som i reklamen for selvangivelsen og de bruker riktige farger. Æsj!

 

Jeg blir like lamslått hver gang jeg får en slik. Jeg vet jo at all kommunikasjon med staten foregår på Altinn, og at dette er bare tull, men jeg tenker på alle de andre der ute. De som kanskje ikke er så trygge på dette som jeg. Mange eldre vil kanskje gå rett på en slik svindel. Jeg mener ikke noe vondt om de eldre, bare at dette var en veldig godt gjennomført svindel.

 

Livet er noen ganger for jævlig. Jeg skjønner ikke hvorfor man må være så slemme med hverandre her i livet.

 

Har du fått denne eposten som tilsynelatende kommer fra skatteetaten?,

 

 

 

 

D

Stygg og mislykket!

Hei på deg!

Livet er godt og jeg trives. Det er mange utfordringer og livet kan noen ganger være veldig annerledes.

 

Kjenner at jeg blir litt oppgitt, for når jeg lager mat, vel så smaker det godt, ser appetittlig ut og er helt herlig, men det ser ikke ut som et kunstverk. På tv og på blogg og alle de andre sosiale mediene, vel så er det snakk om perfeksjon. Alt skal ligge på riktig plass og alt skal se ut som et lite skaper verk. Jeg har ikke slike skaperverk i mitt liv. I grunn å liker jeg litt mislykket og stygge, særlig i forhold til alle disse vakre og perfekte bildene som finnes her ute i cyber Space.

 

I dag slår jeg et slag for det vanlige og stygge og mislykkede. Kjenner at jeg blir superstresset om jeg skal leve opp det som blir lagt ut på nettet. Ikke tror jeg at noen har det slik i hverdagen heller?.:-)

 

Har det perfekte plass i ditt liv?

 

 

D

Hvor dumme er vi?

Styre og stell i Norge er mystisk. Med de siste ukenes bruduljer i mediene med de fire partiene på stortinget, vel så må jeg innrømme at jeg satt teen i halsen i dag. Det var pressekonferansen om de nye veiene, som fikk meg til å vrenge seg i meg meg.

 

Det nye veiselskapet er bra. De var mye lurt som ble sagt, og klarer de å drive veiene våre på den måten, så er det en seier for Norge. Vi får vente og se på resultatet framover. Det hender jo at politikkere lover mer enn de klarer å holde. Det var ikke det som fikk meg til å krølle meg. Det som fikk teen til å sette seg fast i halsen var hva de sa om hverandre.

 

Den ene uken er det snakk om sammenbrudd i samarbeid og regjeringskrise. Asylbarna ble så vanskelig og de måtte forhandle på overtid. I neste runde så står de sammen og skryter av samarbeidet. Det er rett og slett ikke mulig å bli klokk på disse partiene. Det verste var at jeg tror de genuint mente at samarbeidet var godt,  noe som ikke var tilfelle i forrige uke.

 

Om disse gode samarbeidsordene var planlagte, vel, så tror jeg de undervurderer velgerne. Hvor dumme tror de at du og jeg er. Om ordene var ment og følt, så lurer jeg på både det ene og det andre, men jeg tror ikke jeg skal si noe mer om det her.

 

Uansett så er jeg glad for at vi utvikler veiplanleggingen og vedlikeholdet i Norge.

 

 

D

#venstre #krp #frp #høyre #samarbeidregjering #pressekonferanse #vei #veinettet #vedlikehold

Asylbarna og fyfy

Hei på deg!

Jeg ser og jeg hører og jeg tenker. Livet er som det er og noen ganger så skjønner jeg ikke. Alle har vel fått med seg saken om asylbarna. Det er blitt kjempet og diskutert og alle har hatt en mening. Jeg kan ikke nok om dette til å si noe den ene eller den andre veien. Det som er viktig å tenk på saken som å handle om enkelt mennesker eller så handler det om asylmottaket i Norge. Disse to sidene er uforenelige er i alle fall noen jeg har skjønt.

 

Det jeg har fått med meg er Arbeidepariets likegyldighet. De har sendt hjem lengeværende barn i mange år. De er i mot måten Anundsen har håndtert saken i stortinger. Siv Jensen mener mennesker på flukt bør la være å få barn. Hun mener de bør avvente å få barn, vel i grunn litt naivt, når man tenker på hvor mange mennesker de putter inn på asylmottakene. De stapper inn menn og kvinner på liten plass, og da kommer det barn, slik er mennesker laget. Kjærlighet oppstår og så skjer det bare. Hva annet kan ensome redde mennesker gjøre. De må jo skape litt tro håp og kjærlighet i en ellers fryktelig hverdag.

 

Hareide er indignert over den ene jenta som er sendt til Yemen. Han sto på TV og predikerte hennes utrolige vanskelige situasjon i påsken. Jeg trodde ikke stor politikerene skulle kommentere enkeltsaker....men hva vet jeg. Det som slo meg var hans enorme omsorg for en jente i et land som er i ferd med å gå i oppløsning. Jeg tenkte mest på alle barna jeg. Alle barna som lider Yemen. Hva kan gjøres for dem? Det er klart at vi skal ta oss av enkelt mennesker, men hva med horroren for de andre? 

Uansett så ser det ut som storpolitikerne i Norge, de som sitter på Stortinge, de som vi velger og stoler på. Det virker på meg som de skor seg politisk på disse stakarsbarna. De bruker en 50 talls barn for å fremme seg selv og egen politikk. Skam dere alle sammen.

 

D

De fattinge små og 200 kroner

Jeg sitter her på en solfylt dag og leser et brev fra mitt sponsor barn. Jeg har alltid hatt et sponsor barn. Et barn i en del av verden som trenger min spesielle hjelp. Ikke det at jeg er så flink. Jeg har aldri skrevet eller gjort noe for å ta kontakt. Jeg har bare betalt. Betalt og betalt. Det er en glede og betale den regningen. Jeg fikk et slikt barn første gang når jeg var 18 år.

En gang fikk jeg et nytt barn, og et par månders snere reiste barnet tilbake til sine foreldre. Dette utløste en telefon og et ønske om å få et barn uten foreldre, slik at jeg kan gi et virkelig hjelpeløst barn muligheten. Jeg har bytter organisasjon over årene. I min tid i USA hadde jeg en amerikansk organisasjon, og det som skjer med tiden er at barna blir voksne og forlater deg. De trenger ikke lengre dine penger. Hipp hurra.

Allikevel så har jeg noe  jeg lurer opå når det gjelder disse barna. Jeg lurer på prisen? Fra min første barn for over 20 år siden og til i dag. Jeg har betalt den samme summen, i hvertfall de siste 15 årene. 

Er det ikek slik at disse små barna trenger ting som øker i pris. Er det ikke inflasjon i disse landene.

 

Jeg bare lurer.

 

D

 

Sladdermonsteret?

Hei på deg!

Nå er det snart helg. Gleder meg. Bare litt helge shopping igjen, så er det fri. Utrolig godt med en rytme i livet.

 

Å jobbe er gøy og strevsomt på en gang. Noen ganger så er det bra og andre ganger så møter du mennesker du ikke frivillig hadde vært sammen med. Jeg lytter noen ganger på deres ord. På deres kroppsspråk og på hva som strømmer ut av munnen på enkelte mennesker. Jeg blir både forskrekket og opprømt. Særlig når ondskapens sladder velter seg ut for en.

 

Jeg hører ordene og stemmingen og det som blir sagt. Jeg vet at ordene og følelsene tilhører den som snakker. Jeg vet at det ikke gjelder den det blir snakket om. Så voksen er jeg faktisk blitt, men om det ikke handler om den som blir baksnakket, hva handler det å sladre om? Hva er det som får en voksen person til å stå og elte ut av seg edder og galle om et uskyldig menneske?

 

Kan ikke den som snakker høre seg selv. Kan ikke personen som har problemer oppdage hva en gjør med sine omgivelser? Ser man ikke det ond i det som blir sakt?

 

Ikke vet jeg Selv rygger jeg baklengs og lukker ørene så godt jeg kan. Sladder er bare ondskap og skaper bare negative ting. Det som forundrer meg ennå mer, er de som svarer på tiltalen. De som deltar i dette og som ser ut til å finne glede i dette.

 

Kan noen svare meg på hva dette sladdermonsteret egentlig er?

 

 

D

Når er kyllingen død?

Jeg bare lurer ? Når en kyllingen død. I går fant jeg er halv kylling i skapet fra en nød middag dagen før. Jeg er ikke særlig glad i å spise kylling  dagen derpå. Det er ikke slik at jeg vet at maten blir dårlig, bare en følelse, en indre driv om at salmonellaen vokser til, uante proporsjoner i kjøleskapet over natten. Det er sant. Jeg kan ?se? for meg disse krypene som kan få grunnvollene til å riste på min innside. Har du noen gang truffet herr Salmonella så vet du hva jeg mener. En gang for mange år siden lå jeg en hel uke på en sofa med besøk. Vi trenger ikke å gå i detaljer, bare at det var fryktelig.

 

Så tilbake til denne kyllingen som lå i kjøleskapet. Jeg sto et øyeblikk med den i hånden og ville kasten den. I går skulle vi jo ha svinekjøtt til middag og torsdag er fiskedag, så jeg så ingen utsikter til å spise denne salmonella befengte liket som lå i mitt skap. Misforstå meg rett. Jeg digger kylling, samme dag som den blir laget, aldri senere.

 

I det posen skulle kastes kom jeg på at den ikke var min. I mitt eierskap hadde den bare død, umiddelbart og endelig. Motvillig la jeg liket tilbake i skapet, ved siden av all den andre lekre og nydelige maten som hørte hjemme der inne. Sukk!

 

Senere på kvelden så kom diskusjonen opp igjen. Og nei, kyllingen var ikke død. Den var god og spiselig. Ingen av mine argumenter nådde fram, og da det ble klart at dette infiserte dyret ikke skulle servers til middag i dag, vel da ble det bestemt at den skulle fryser.

 

Hmmmm, nå sitter jeg her og tenker på liket som ligger i frysere. Lurer på om herr Salmonella har litt grep på meg, eller bør kyllingen dø?

 

Hva synes du, er det jeg som er spinnvill? I grunn et akseptert svar, siden jeg surrer med så mye annet allikevel.

 

Uansett, ha en fin dag.

 

 

D

Det sosiale limet!

Hei på deg!

 

Tankene spinner for tiden og jeg ser meg rundt. Jeg har kommet en lang vei fra mitt livs laveste punkt en gang for 5 år siden. Mine problemer var store og jeg så ingen vei ut av h* *e. Har du fulgt meg over flere år så vet du dette.

 

Nå er livet helt annerledes. Nå skjønner jeg hva som skjer rundt meg. Jeg ser på mennesker og jeg ser hva det er som binder dem sammen. Jeg ser hva som skaper relasjoner og omsorg. Det er ikke handlingene som teller. Jo, jeg vet at de er viktige, men det er noe annet som skaper sosiale relasjoner. Det er noe som jeg ikke kan sette fingeren på. Det er noe som er ubestemmelig.

 

Så på mennesker rundt deg. Legg merke til deres kjærlighet. I går snakket jeg om krig. Det vil jeg si er relasjoner helt void for det sosiale limet. Det er sitasjoner som fører til hat og aggresjon. Handlingene er raske og brutale. Kjærlighet og vennlighet er ikke raske handlinger. Det er ikke mulig å elske hurtig. Det tar tid å være en venninne og lytte. Å snakke med gubben og barna krever oppmerksomhet og innsats. Det krever det sosiale limet. Det krever det som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Det som bare kommer og skaper samhold og glede. Et smil, en tilfeldig hyggelig handling. Noen som ringer og bare sier her. Noen som er glad i deg. Forskning viser at de som er elsket og elsker har bedre helse, så dette er viktige både for meg og for alle andre.

  

Har du noen bedre ord for det sosiale limet?

 

 

D

Krig, krig, krig!

Hei på deg!

Lenge siden sist. Jeg har savnet å blogge og kommet fram til at jeg vil være med og si noen ord om ting og tang. Jobben går bra. Fått litt overskudd i hverdagen, ble litt overveldet i begynnelsen, men har fått taket på saken nå. 

I det siste har jeg hørt på nyheten. Det kan virke som verden er io ferd med å gå i oppløsning. Det kriges og krigs. Mennesker på flugt og død og fordervelse. Har vi blitt gal. Hva er det som skjer., Hvorfor er det så mange mennesker som absolutt må bruke våpen for å få fram sine poent. Hvor kommer allt dette sinne fra. Hva er det som gjør at vi må skyte på hverandre. I midtøsten er det så ille at jeg ikke orker å følge med. Deres liv er kaos, og jeg klarer ikke å forholde meg tild ers hverdag, her jeg sitter langt oppe i nord, men mobiltelefoner og datamaskiner og er trygg i min egen lille verden. I mitt eget lille land.

Hvordan skal jeg forstå hva det vil si å være på flugt? Hvordan skal jeg klare å sette meg inn i deres kamp. Hva er det de kriger om? I noen land er det mulig for meg å forstå konflikten, i andre land så er det ikek mulig. Jeg er sikker på at det finnes noen som kan forklare hver eneste konflikt. Gi en oversikt og lære oss til å forstå, men det vil allikevel ikke forklare mitt poeng. Hvorfor er det nødvendig å bruke våpen for å oppnå deres mål? Hvorfor må barn dø? Uskyldige fanges inn i leire og miste alt de eier og har. Er det slik at krigernes behov er så uendelig mye mer viktig enn kvinner og barn? Er det virkelig nødvendig?

Er det basis behovene de kjemper for? Er det mat og drikke eller er det andre ting?

Jeg bare spør.

 

D

 

 

Fra hjernesvulst til jobb......:-)

Hei på deg! Jeg har ikke skrevet så mye for tiden. Det skyldes mitt liv generelt. Jeg er frisk og sterk og jeg skal begynne å jobbe. Jeg har overvunnet med selv....:-) Helsen min er ikke som friske, men jeg kan bidra allikevel. 

I disse dager begynner veien tilbake i arbeidslivet. Jeg har funnet en jobbmulighet som jeg kan mestre....:-) Og det fører til mindre tid til blogg og andre morsomme ting.

Kommet til å la bloggen min ligg, og jeg kommer sikkert til å ta turen innom, men først og fremst så kommer jeg til å jobbe.....:-)

Det er en god dag i dag....og jeg håper jeg lykkes med dette...:-)

Tenjk det du, jeg har reist meg fra de døde, og nå er jeg tilbake :-)

 

Klemz Deveny

 

PS! J>ge kommer til å fortsette å skrive romaner, men det kommer til å ta lengre tid :-)

 

 

 

 

Den lille jævel....:-)

I dag var jeg klar. I dag var dagen. Jeg var på kjøkkenet og hadde alt klart. Alt var på plass og skåret opp, så fant jeg en liten jævel. Sukk!

 

 

Det var mugg på sitrogresset. Jeg måtte rett og slett lage min suppe ute. Hva kan erstatte denne samken. Ikke vet jeg.....:-)

 

Hater mugg :-)

 

Klemz Deveny

Jippi, jeg tok feil....hurra! hurra! hurra!

Det var med stor lettelse jeg tok feil. Jeg mente vi ikke kunne klare å takle Ebola i Norge, men der tok jeg feil gitt. Jeg må innrømme at hårene reiste seg på armene mine, når hennes far fortalte om datterens telefonsamtale - pappa, jeg har fått Ebola.

 

Nå er hun frisk og nå står hun på beina. Det er da enda godt at vi ikek bare var selvgode, at legene kunne levere det som de lovet. At de fikk øvd på en så vanskelig utfordring. De etiske siden av saken, om det utrolige kvaliteten i vesten og alt det andre. Det lar jeg ligge på en dag som dette.

 

Nå jåper jeg at alle som har denne sykdommen for hjelp. Det kommer jo noen gode nyheter i saken. Nigeria er friskemeldt. Vi sender mennesker nedover og vi lærer.

 

It is all good :-)

 

Klemz Deveny

Det gode og herlig....:-)

I går var det høstens store dag. I går gikk det årlige elgstek selskapet av stablen hos en venninne av meg. Det var jeg som var vertinne. Hun har større spisebord enn meg. Vi spiste og spiste og spiste.... Elgstek og tilslørte bondepiker Helt himmelsk. Har bare noe bilder, for alt gikk så fort. men her er det blide av steiken før den gikk i ovnen.

 

Steika er brunet før under baconet. Baconet skal bare holde fukten på plas, og ble fjernet etter at steika var ferdig. Den sto i ovnen i ca 2 timer på 125 grader. Vi tok den ut når den målte 60 grader. Jepp vi liker kjøttet litt rødt. Kjempe godt.

 

Saus lager av krem fresh (kan ikke stavingen), fjellgeitost og kraft fra steika.

Den este desserten i verden. Tilslørte bondepiker. Lagene ble ikke jevne, men det var like godt.

 

Alt i alt en herlig middag og kveld.

 

Klemz Deveny

Jenter er dumme, men gutta er enda dummere

Hei og hopp, i dag er en strålende dag. Jeg har fyr i ovnen og i kveld blir det elgstek, som bestilt. Det er barna til venninne min som har bestilt, så det er kjempe kult.

 

Jeg har også latt være å lytte til alt om Ebola. Det går ikke an å droppe temaet helt, men jeg kan skjerme meg litt fra alt sammen, ellers så går det rundt for meg.

 

Det jeg ble hørende på i dag var tyveri av bilder. Jeg har klare meninger om bilder på nettet, det er derfor min blogg har så få bilder. Jeg klarer ikke det helt. Jeg forstår at det er kult å sende bilder, og at noen av bildene er mer spennende enn andre bilder. I min ungdom var det bare med polaroid kamera man turte ta slike bilder, for ellers så måtte de fremkalles, og da var det noen andre som så bildet, kanskje jeg er en gammel kjerring. Kjerringfaktoren er høy i alle fall når det gjelder min mening....:-) Jeg mener at om du gjør dumme ting, så må du forvente at det kan komme tilbake o bite deg i rompa. Jeg mener at jenter må være smarte. De må ta tak i livene sine og tenke smart, gjøre ting som ikke skaper så stor skade for en selv.

 

Allikevel så går tankene min ut til de jentene som har mistet bildene sine til det sotre monsteret internett. De er jo tross alt blitt borte og kan ligge på avveie. Jenter det er lov å være smarte, på den andre siden så tror jeg det er noen gutter som trenger å bli hengt opp ned. De nettverkene som blir beskrevet på nettet, hvort unge mannfolk rett og slett bestiller filmer og bilder av en enkelt jente, det er uhørt. Jeg håper de får så det virkelig svir. Å sitte hjemme på gutte rommet og bestille komprimenterende bilder av drømme jenta, vel jeg har ikke ord.

 

Jenter ta ansvar for deg selv og vær smart. Det er ikke din skyld at livet er slik, men du må forholde deg til det. Være bare naken i et rom med din kjære.

 

Klemz Deveny

 

Han smyger seg inntil meg.....:-)

Ikke at dette er noe nytt. I dag leste jeg en muggen medling om innleggene om kulde og vinter. At alle som la slike innlegg ut var teite. Jeg vet ikke. Jeg har venner både her og der, og i går så måtte jeg rett og slett bite i det sure eplet og gå ned i garasjen. Jeg måtte plukke opp veden fra i fjor. Vi har visst ikke kjøpt inn noe ved fra for i år. Kanskje jeg må kjøpe et lass etter et favn, eller hva det nå kalles, men den tid, den sorg.

Dagen i går ble brukt inne. Jeg skrev og skrev på min roman, orket ikke å gå ut, særlig ikke når bilen min så slik ut. Dette går litt for fort. Kulden og vinteren. Jeg vet at hans tår på dørterskelen og smyger seg inntil meg, men allikevel. Jeg er like uforbredt som alltid, selv om jeg elsker vinter. Jeg liker bare ikke overgangen og snømåking og å være kald. Ellers så er vinteren topp....:-)

 

Er du forberedt på vinteren?

 

Kelmz Deveny :-)

 

 

Med frykten i sjelen

Ja, jeg vet. Jeg blir fanget av nyhetene og jeg klarer ikke å slippe. Jeg klarer ikke å bare la ting være. Jeg må høre og se. Jeg må følge med.

 

I disse dager er det Ebola. I disse dager så følger jeg med på alt jeg kan finne om denne fryktelige sykdommen. En venn av meg spurte om vhorfor jeg er så opptatt av det, for det er flere som døri Malaria og Influensa enn Ebola, men det hjelper ikke. Det er ikek slik at jeg selv tror jeg blir syk. Heldigvis. Jeg vasker ikke hendene oftere enn jeg pleier. Jeg gjør ikke noe anderledes i livet mitt, men jeg er bekymret.

 

Vi hører om ditten og datten. Jeg tenkte et øyeblikk at jeg hadde rett at det å bringe den syke til Norge var rene idioti. Særlig etter alt vi har hørt fra USA. Det er to syke der borte nå, og hun ene fikk til og med lov å fly. Kan tro jeg ble lettet når jeg hørte reportasjene av hvor dårlgi jobb amerikanerene hadde gjort. De hadde ikke isolert. De hadde ikke brukt smittevern utstyr i begynneslen. De hadde eksponert 77 helsearbeidere til smitten. Søppel og sengetøy var ikke blitt fjernet. Alt var visst fryktelig. Dette er bra, ikke for amerikanerne, De har en stor jobb å gjøre, men for meg, for det kan jo fortsatt hende at jeg tar feil. At det å bringe den syke legen hjem til Norge var greit.

 

Huff man burde ikke ha så egoistiske tanker i en slik stund, men jeg må innrømme at jeg er redd. At jeg føler på dette og jeg tenker på dette. Noen ganger så føler jeg at det kruyper inn i hodet på meg, men så heldigvis så glemmer jeg det til neste reportasje på NRK alltid nyheter. Nå har jeg skrudd av radioen, for å få litt fred. Det hjelper jo ikke at jeg sitter her oppe i nord og driver meg selv til vanvidd. Kan neste høres ut som jeg utvikler en angst for denne smitten. I så fall blir det vidda neste. Et sted der det ikke finnes andre mennesker, så er jeg sikker på å holde meg frisk. Vi har jo ikke smittede apekatter på fjellet, bare store flokker med rein og elg og slikt.

 

Nei nå skal jeg gi meg, jeg vil bare si at det jeg hører om den svenske teamet som reiser til Libera, det liker. Det kan høres ut som de vet hva de sankker om. Amerikaneren kan jeg ikke stole på i denne sammenhengen, og vi har ikke hørt om noen som er blitt smittet i Norge, så kanskje jeg skal puste ut og glemme det.

 

I alle fall, ha en flott dag, uten tanker om de storte farlige tingene der ute. Min venn i Kongo er ikek redd, så hvorfor er jeg?

 

Klemz Deveny

"Svart mann, dårlig beskjed"

En ulykke kommer sjelden alene er det noen som sier. Jeg vet ikke om dettte er en ulykke, men det er i alle fall noe å tenke på.

 

Jeg har et lite herlig hus oppe i Hallingdal. Har skrevet om det mange ganger, mitt lille paradis. For tiden er det leid ut, men det fritar ikke meg fra ansvar. Jeg må allikevel stulle og stelle med huset....:-) Og det er noe jeg liker, så jeg klager ikke. På denne tiden av året så er det på tide å komme i gang med fyring. Og vi er klare. Feieren kom. En flott mann kledd i bare svart. Han kom han klatret og han børstet. Han var ikke svart på nesen når han kom ned fra taket, noe jeg allitd trodde når jeg var liten. I grunn var han hel og ren.

 

Pipen ble ren alt ble bra, helt til mannen begynte å snakke. Han snakket og han snakket helt til ørene mine falt av. Det eneste jeg egentlig forsto av alt sammen var at jeg trenger en ny pipe. Et øyeblikk der trodde jeg at jeg måtte rive hele greia og sette opp en ny pipe, men heldigvis så slapp jeg det. Det holder visst med å reparere den innvendig. Lite visste jeg om slikt. Jeg har nå funnet en annen mann som skal hjelpe meg med slik en ny pipe, så nå er min oppgave å lete i alle kriker og kroker og smale inn til regningen.

 




 

Sukk ny pipe er ikke billig, det kan jeg skrive under på, og la være å gjøre noe er ikke et alternativ. Jeg drømte om brann innvendig i pipen og utenfor i natt, så nå er det bare for meg å få bestilt ny pipe.

 

Klemz Deveny, om du ikke hører fra meg på en stund er det fordi jeg er ute og leter etter ny pipe....:-)

 

PS! Det er ingen av interiør bloggene eller bladene som noen gang skriver om pipen innvendig. Det er bare hvitmaling og pynt og stasj de tar opp.

En upopulær mening.

I de siste dagen har jeg fått så det haglet rundt ørene. Ikke her inne, her gikkd et greit for seg, men på FB, så ble jeg skaltet. Voksne mennesker som med fullt navn, vel de veltet ut av seg de grimmeste ting.

 

Må innrømme at jeg ble overrasket. Jeg er ikke vandt til å ha sosialt uakseptable meninger. Det må o i grunn sies å være første gang at jeg har en så upopulær mening.

 

Her i gården å har det gått hardt inn på meg. Jeg følere det neste som om jeg har fått juling. Jeg går med konstant dårlig samvittighet, fordi min mening er så sprø. Dette har vært en verdifull opplevesle. Jeg har skjønt at det kan være tungt å være menneske. Det kan være direkte skadelig for kroppen og sjelen. For meg var det første gangen, og jeg er et voksent menneske, så jeg kommer meg på beina igjen. Det som slo meg var de unge menneskene der ute. De som ikke er a-fire. De som har du upopulære meningene. De som står alene og mener og tror, på tross av hva andre sider.

 

Jeg vil bare minne om at det finnes andre mennesker som har hatt upopulære meninger, som Gandhi og Martin Luther King. Min menine var ikke så stor som deres, men jeg ser hvor tungt det er å stå for det en tror på.

 

Uansett, min mening blir inne endret, jeg komemr bare ikke til å rope så høyt om det. Du som tror på noe uvanlig, hold hodet høyt og sto for dine meninger og oppfør deg og følg loven, men kjemp for det du tror på....:-) Og vis respekt for de som er uenig med deg. Å leve sammen med andre mennesker kan til tider være krevende...:-)

Deveny

PS! Jeg snakker ikke her om å kjempe voldelig for politiske synpunkter.

 

 

EBOLA, menneskelige hensyn er noe dritt.

I dag er en virkelig slem dag. I dag kjenner jeg på min dårlige samvittigehet, og på alt som surrer rundt i hodet mitt. I dag skjønner jeg at jeg ikke er et godt menneske.

 

I mitt liv har jeg reist og jeg har lest om lands regler om den ene sykdommen etter den andre. Det er ikke lov å ta med seg frukt og kjøtt fra det ene landet til det andre. Alle er redd for smitte og alle er redd for hva som skjer om man bringer et ukjent virus inn til landet. Ja jeg vet, at det er familie og det er et enkelt menneske som står i fare. Jeg skjønner at det er viktig å ta vare på henne, legen som er syk, jeg skjønner det.

 

I dag ser jeg med skrekk og gru på tv. Vi bringer nå med viten og vilje EBOLA inn til Norge. Ikke bare bringer vi en dame inn, som er smittet, det blir betalt over 1 million kroner for å bringe henne hit. Smitteavdelinge på Ullevål har trent på oppgaven, de har jobbet med saken, og jeg vet at de er flinke, men allikevel.

 

I dag bringer vi i dag et dødelig virus inn i Norge. Vi bringer den syke smittsomme damen inn hit. Vi setter mange mennesker i fare. Ja jeg vet, de er flinke og de har trent, men dette er et smittsomt virus, og vi mennesker kan ikke kontrollere slike virus.

 

I mitt naive liv så trodde jeg det fantes noe som het medisinsk-karantene, at de menneskene som ble smittet skulle bli avgrenset og holdt unna resten av befolkningen, men nei i dag bringer vi EBOLA til Norge. Jeg må innrømme at dette skremmer vetet av meg, og jeg skjønner ikke tankene rundt det.

 

Nå velter den dårlige samvittigheten over meg, for jeg vet at den syke damen fortjener å komme hjem, men til hvilken pris?

 

Jeg synes avgjørelsen om å bringe EBOLA til Norge er noe av det farligste og meste skremmende jeg har hørt, men det er bare meg.

 

Deveny

 

 

De bæsjer og de øver......:-)

Sitter her ved min utsikt. Trives med det. Livet er godt. Nakken er noe dritt, men jeg klager bare litt. Jeg jeg vet at jeg kan være sutrete noen ganger.

 

Hører på musikk og konkluderer gang på gang at jeg har den beste utsikten i verden. Det er noe utrolig herlige med vann. Vann skaper frem i sjelen. Det som ødelegger min fred og ro, og min kreativitet. er en hel gjeng med gjess. Jeg tror det er gjess. For store til å være endre, og for små til å være svaner. (De er ikke hvite heller)




 

 

Disse fuglene holder et evig spetakkel uten for mitt fredelige sted. De lever og de bæsjer på stranden og gjør livet ganske så surt. Er ikke fristende å ta seg en høstbad, når disse karene regjerere her ute.

 

Det siste er øvingen deres. De flyr over hodt mitt i store svermer. de øver på å reise. Det jobber med å få flokken sammen, slik at de kan reise til varmenre strøk. Jeg vil at de skal reise snart. For min del kan de bare dra og bli borte. Gjerne hoppe over en sommer, blir i varmen.

 

Huff, det er vel kanskje ikke så snilt å si, men jeg er i bedre humør når gjessene er borte....

 

Klemz Deveny :-)

Rik, frisk og lykkelig....:-)

Hei på deg!

 

Livet er i grunn ganske bra. Den siste runden med skremsel satt hardt i. Fy og æsj, hva skal man gjøre, annet enn å leve gjennom det som er tøft. Jeg må innrømme at jeg hadde vanskelige og svarte tanker i mine omganger med hodet, men så ble det bra. Nå er det bra.

 

Jeg er ikke syk, jeg er frisk. Jeg kan ta opp igjen livet mitt. Jeg kan begynne å gjøre alle de tingen som jeg er glad i. Jeg kan leve. Jeg kan elske og jeg kan være frisk.

En av de tingene som jeg elsker er å skrive, og nå er ordene på vei inn igjen i et hode som er frriskt og ryddig. I grunn kan jeg si at jeg er rik (på livskraft), frisk og lykkelig.

 

Hvordan har du det i dag?

 

Klemz Deveny

Herlig opplevelse :-)

I dag har jeg endelig fått med meg en glede i livet. Jeg har lenge ønsket meg å være med på Norsk matglede på Geilo, men har aldri fått det til. I dag fikk jeg være med.

 En stor opplevelse en herlig høstdag på fjellet. Det beste med alle bodene og maten var Tapas konkerransen som foregikk på turistsenteret. Det var det tre store hotel som konkurrette om den beste tapasen. Det er noe undelig med å spise spansk mat fra det norske fjellet, men det var godt.

 

Virkelig herlig. Fikk også kjøpt inn til mitt store høstselskap, elgestek og viltsaus med brunost saus.

 

Alt i alt en heerlig dag :-)

 

Klemz Deveny

Musa mi....:-)

Jeg sitter her og forsøker å jobbe. Var hos de som kan slikt om hode og nakker og muskler og dritt. Jeg vil ikke ha alt dette forferdelige som ligger bak i nakke og hodet og dritt.

Har kjøpt nytt utstyr og forsøker å jobbe med det. Må innrømme at det er bedre med alt det nye, men musen, vel den er jeg ikke fornøyd med. Jeg liker bedre musen på mac Book Pro, og det hjelper ikke at jeg nå forsøker å jobbe med venstre hånden på musen. Har du forsøkt å bytte hånd?

 

Det har jeg, og det er noe dritt.....:-)

 

Men det blir bra tilslutt om jeg ikke gir meg :-)

 

 

 

Klemz Deveny

Hjernesvulst gå vekk....:-)

Hei på deg!

 

Det har vært tøft den siste tiden. I våres ble jeg sykere og sykere. Tenkte at det ikek var noe å mase om, men jeg ble aldri bedre. Bare verre. Til slutt orket jeg ingenting. Jeg ble bare liggende og alt var mørkt og svart. Jeg sluttet med alt. Livet ble i grunn bare en sort masse som jeg ikek kunne beskrive på noen som helst måte.

Tilslutt, etter alt for lang tid så fikk jeg stablet meg på beina igjen. Hodet var som en verkende potet, og jeg gikk til legen. Om du har lest meg lenge så vet du hva jeg synes om norske leger. Ikke helt min greie....men de er ok på Volvat. Jeg gikk til hodelegen min på Volvat, og der måtte vi bare begynne å snakke om elefanten i rommet. Jeg måtte til MR. Å så jævlig, for alt om min helse handler om MR av hodet.

Jeg fikk henvisning og jeg gikk hjem igjen. Hodet ble om mulig ennå verre. Jeg krøp inn på soverommet, dro ned gardinene og ble liggende i sengen. Dagene gikk. På et eller annet tidspunkt inne på rommet så kom det en stemme fram. En stemme som sa noe om briller. Briller, ja, jeg trenger kanskej briller. Igjen krøp jeg ut av min hule og gikk på pc. Hva het han der mannen som tar seg av synet mitt.

Ny time og ny venting og mange svarte dager på soverommet. Det eneste som kan sies bra om dager i sengen er vekttapet, men resten er noe dritt....:-)

Til optiker i første runde. Nye briller, men en fremtrendene indre sjeling på et eller annet øye. 6000 kroner senere fikk jeg beskjed om å komme tilbake om en uke.

Så måtte jeg inn i trommelen, den runde trange trommene som støyer og bråker og som er et mareritt. Jeg hater å ta MR i Norge, for jeg blir så klaustrofobisk. Men jeg fikk gjort det.

 

Så var det bare å vente. Vente på svar og på briller. Tok en tur innom en mac butikk og fikk kjøpt en større skjerm og ekternt keyboard. Så soverommet og mørket, og mange piller senere.

 

Endelig kom svaret på MR. Hodet er i orden. Det er nakken som plager meg, og alt er blitt mye bedre med mine briller og datautstyr, så nå er jeg våken og i gang igjen. Forsatt vondt, men levelig, og det er mange timer hos fysioterapeut foran meg, men jeg har ingen svulst i hodet......

 

Jippi! Jeg har savnet dere alle. Kommer til å bloggen så lenge jeg orker.....:-)

En gang blogger, alltid blogger....:-)

klemz Deveny

 

 

 

 

Mangleden motivasjon, uten ideer.....

Da er vi kommet hit igjen. Jeg merket at jeg ikke blogger for tiden. Jeg er inne i en fase hvor det virkelige livet kaller og jeg vil heller være der enn her.

 

Da er det bare en ting å gjøre. Jeg må velge bort noe, for det er ikke tid til alt. Jeg har på ingen måte sluttet å blogge, jeg tar bare en pause. Kanskje en meget lang pause. Hvem vet?

 

Ikke vent på noen innlegg fra meg. Er innom av og til, så jeg får leste en melding i ny og ne :-)

 

Uansett så blogges vi ved en senere anledning :-)

 

Klemz Deveny :-)

Middag eller latskap...:-)








Orket ikke å lage skikkelig middag i dag. Lurer på om dette er middag eller latskap?

 

Klemz Deveny

Puppen, pass på puppen!!!

I dag må vi kvinner passe på puppene våre. det er vist en dag som heter Ta på puppen dagen. Dagen når fremmede og kjente rett og slett kan komme bort og ta deg på puppen, uten at det er kjipt.

 

Huff og huff, det er kanskje ikke så trygt å gå ut på en slik dag. Jeg vil ikke at fremmede mennesker skal komme og ta meg på puppen.

 

Det passer likesom ikke min stil.

 

Klemz Deveny

 

PS! Du kan lese om ta på puppen dagen her!

Det private er blitt offentlig

God morgen, ja for det er en god morgen.

 

I går drev jeg på og ryddet litt i skapet. Jeg ryddet meg rundt skattekisten min. Den som jeg har samlet hele livet mitt. Der ligger det minner og kjærlighetsbrev og alt som jeg synes var viktig, som billetter til en konsert, et bilde av meg og en jeg likte. I grunn alt som jeg synes var viktig for meg når jeg vokste opp. Har beholdt konseptet i voksen alder også, bare at tingenes natur har endret seg. Det er andre ting jeg har spart på. Til min store horror så ser jeg at samlingen stopper. I natt lå jeg og tenkte litt på dette. Hvorfor i alle dager stoppet jeg å samle på mine personlige ting.

Et svar til deg som har lest meg lenge. Jeg gjorde dette selv om jeg var syk. Så det er ikke derfor det hele tok slutt. Kvelden i går gikk til å reflketere over et slikt enklet spørsmål og svaret fikk jeg i natt.

I natt så kom jeg på at på et tidspinkt så sluttet jeg å spare på små vesentlige minner, jeg endret meg. Nå tar jeg bilder av det og legger det ut på FB. Noen bruker Instagram og andre alle de andre plattformene. Det som er trist er at jeg mistenker at skattekistene hjemme hos folk er blitt borte.

De skattekistene som egentlig forteller alt om deg, som har informasjon om hvem du er og hva du synes er viktig i livet.

Disse skattekistene har gått fra å være private små kister hos den enkelte til data på datamaskinen. Det personlige er blitt til en stor blobb av en masse sammenfiltert med alle andre.

Det personlige er blitt bare en offentlig masse :-) Æsj, det liker jeg ikke :-)

 

Klemz Deveny

Les mer i arkivet » April 2015 » November 2014 » Oktober 2014
deveny

deveny

48, Asker

Dette er en blogg jeg har hatt i mange år, etter at jeg var syk. Jeg har skrevet mye her, og kommer til å fortsette med deg. Nå har livet mitt endelig fått en retning. Jeg vet hvor jeg skal og hva som er mine mål. Denne bloggen er stedet jeg får utløp for min kreativitet, og det som er min nye lidenskap. Jeg kommer til å bruke denne bloggen til å skrive, og snakke om det å skrive bøker. Jeg kan nåes her på ladydeveny@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits