Deveny

Hoppsann.....på tide med livets realiteter igjen.

Det er stille og rolig for meg, og det er jeg takknemlig for. Jeg har begynte å akseptere beskjeden jeg fikk i går, og det gir jo litt overskudd til andre mennesker i hverdagen.

I dag når jeg ringte til en venninne og klage min nød, kom jeg ikke til ordet. Hun svarte på spørsmålet hvordan går det med deg.......vel det tok vel to timer for meg å få svaret på dette.

Jeg vet jo at hun har hatt det tøft i det siste, og jeg har forsøkt å få henne i tale, men det har ikke vært muklig før i dag.

Det som kom frem var sterk kost, jeg mener virkelig sterk kost. Det handler om personlig ulykke og ensomhet i store mengder. Hun har en mann som drikker og det skaper et h*  *e i livet hennes.

Gubben hennes er vippet helt over i det insane. Han gjør ting vi andre ikke kan forestille oss. Jeg var helt lammslått etter min samtale med henne. Jeg visste at hun har det tøft, og at han er glad i flasken......men dette visste jeg ikke.

Kjenner at det ble så sterkt at jeg må fordøye mere av dette før jeg tar opp detaljer......i hodet mitt.

Det skal bli tøft og lose henne gjennom dette. Godt at jeg har tid til å hjelpe......tenker jeg....det første tegnet på at jeg kan bruke tiden min nyttigt uten å jobbe.....for nå.....

Begynner å bli lei av å vente på at min bror skal nå frem til Gol......:-)))

Klemz Deveny