Dødens alvor og fjas på blogg...

Tur-retur Helvete.

Hei på deg!

I disse dager sitter jeg og redigere den siste versjonen av Tur-retur #Helvete, en bok om mitt eget #mareritt. Tiden før under og etter mine #operasjoner i hodet. Jeg skrev det første utkastet for 7 år siden. Så lot jeg det ligge, trodde aldri at jeg skulle ta i disse ordene igjen. Jeg trodde at de var for min egen helbredelse....

Det var best å legge fortiden bak meg, la det vonde ligge. Droppe et sånt #manus. La den gamle maren ligg.

Rundt påsketider så ombestemte jeg meg og tok fram de vonde ordene, begynte å redigere. Manuset har over årene vært hos både #redaktør og #språkvasker, så det er mye å ta tak i. Å #skrive en #bok er vanskelig, å skrive med seg selv som #hovedperson, der er mye tøffere. Det er mine #følelser og mine #smerter som skal beskrives. Min #kamp og min #sykdom.

For å takle dette så koser jeg meg på blogg. Jeg har lagt merke til at kommentarene mine er ekstra lekne og jeg kan fremstå nærmest som en lite artigtroll.....

Det er godt å vite at jeg kan være begge deler, at personligheten min spenner i flere retninger.

Har du noen motpoler? Lever du på begge sider av #følelsesregisteret?

Jeg kan med hånden på hjerte si at det gjør jeg. For noen minutter siden så gråt jeg dypt og inderlig, selv musklene i magen skalv. For en oppgave.

Deveny

#deveny #forfatter #hei #farligenke  #turreturhelvete #skribent #skriveøvelse #visualiseringsøvelse 

8 kommentarer

Uff høres ikke noe hyggelige ut den jobben med boka..

Toini: Det er aldri hyggelig å jobbe med en tekst. Det krever alle følelser og mye smerte. Sånn er det og jeg liker å bruke hele mitt register, men jeg skal innrømme at det er tungt når det står på som verst.

Det er ikke bare, bare å være forfatter, for det virker som om man må være på hugget hele tiden. Ikke minst være påkoblet kreativiteten hele tiden.

Jeg tror alle kjenner seg igjen av det følelsesregisteret du nevner. I perioder hvor leddene mine er betente, og jeg våkner til stive ledd at jeg går som en fyllik fordi achillesscenene mine har stivnet er gråt og latter aldri langt fra hverandre.

Hva med de som er gravide? De forteller om det samme.

Stå på <3 :)

Ønsker deg en kjempefin tirsdag :)

Purr, purr fra Toril og kattene

Toril sin hverdag med musikken: To gode eksempler...
Jeg må ha begge deler, eller så blir dette litt for tøft :), særlig dette manuset. Det er lettere når jeg skriver om fiktive mennesker, da er det ikke så intenst.

Kjenner til det du skriver om - ang å hente opp å skrive ut fortiden............. med meg om enn på en annen måte. Ikke sykdom, men et forhold. Jeg lurte på om jeg satt og skrev et eventyr.......... men blei dårlig av alt som kom opp - og blir til tider dårlig nå også når jeg tenker på tiden 1990 til 1997 og tiden etterpå frem til i dag.

Jeg makulerte det jeg tenkte skulle bli noe........

Så bra at du tok opp igjen og vil gjøre noe med det. Tror kanskje jeg vet litt om hva du har gjort? En venninne av meg fra østlandet giftet seg her på sunnmøre. Operert og måtte lære seg og snakke igjen og ble sunnmøring.......

Men jeg vet ikke hva du har operert, så det blei en ren spekulasjon <3

Ønsker deg lykke til!! <3

man blir tappet for krefter men..... godt å gjøre dette tenker jeg.

Og; jeg tror du er et "artigtroll" :-)

klem

Etdiktomdagen: Jeg blir både tappet for krefter og jeg får en egen styrke ved å gå igjennom dette. Jeg blir litt asosial i hverdagen, men det er jo greit...

Og jeg, jeg er et artigtroll i hverdagen :)

Ja, det er slitsomt å ta opp igjen noe man har lagt bak seg. Men kanskje er det egentlig sånn at man ikke har lagt det bak seg, det bare ligger på vent til å bli ferdig bearbeidet?

Jeg bearbeider med å skrive. Da får jeg sortet litt i tanker og følelser i samme slengen, og så føles alt mye lettere etterpå :)

Følelsesregister har jeg ja, spesielt med min egen sykdom. Jeg kan gråte og le over den samme tingen, og etterpå rister jeg på hodet.

Det er jo en slags bearbeiding det også.

Du får hvile godt mellom hver skriveøkt, sånn at kreftene kan gjenvinnes :)

Klem

Eva: Jeg har ikke lagt ting bak meg, det ligger rett under huden. Det beste jeg kan gjøre er å la det ligge, eller forsøke å bearbeidet. Jeg tror at det er bra for meg å jobbe meg igjen om alt en gang til.

Takk for støtten.
Klem Deveny

Skriv en ny kommentar